Stavning hos barn
Stamming er en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillige stopp i taleflyten hos den som snakker.
Stammingen kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker. Et flerspråklig barn snakker eller tilegner seg flere talespråk, enten fra tidlig alder eller senere i livet andrespråktilegnelse.
Hur man utvecklar fonologisk medvetenhet hos barn
Mange barn i Norge bruker andre språk enn norsk aktivt. Det å være flerspråklig varierer fra det å kunne fungere godt på flere språk i henhold til gitte behov, til det å ha morsmålslignende kompetanse på to eller flere språk. Les mer om flerspråklighet på statped. Generelt har flerspråklige høyere forekomst av normale taleflytbrudd naturlig ikke-flyt sammenlignet med enspråklige.
Dette kan skyldes manglende erfaring med språkene. Det kan også ha sammenheng med språkdominans, altså at et språk blir mer brukt enn et annet.
Fem sätt att öva stavning med ditt barn
Hvor ulike språkene er språktypologi kan også spille inn. En vet også at språkferdighetene ordforråd, grammatikkunnskap til de som snakker flere språk, er spredt over språkene de har tilegnet seg. Dette kan føre til krevende prosessering av språk og økt naturlige taleflytbrudd. Utviklingen av språkene kan gå sakte og være på forskjellige nivåer. Ubalansen mellom språkene kan gi forbigående økte taleflytbrudd.
Kodeveksling er et svært vanlig trekk ved flerspråklig kommunikasjon. Det innebærer blant annet å blande ord eller grammatisk system fra to eller flere språk i en setning eller i samme samtalesituasjon. Dette er en vanlig måte å kompensere for språket personen ikke kan godt nok, og kan utløse en midlertidig økning av taleflytbrudd. Ordletingsproblematikk omhandler når en flerspråklig person strever med å finne riktige ord for å uttrykke seg på språket han eller hun er svakest i.
Dette kan medføre naturlig ikke-flyt.
Hva er stamming?
Når det oppstår stammelignende brudd i talen til et flerspråklig barn, blir det ofte stilt spørsmål ved hvorvidt flerspråkligheten utløser eller påvirker stamming. Cirka en prosent av verdens befolkning stammer. Slik er det også i land der det er vanlig å snakke flere språk. Det er dermed ingenting som tyder på at flerspråklighet bidrar til stamming. Hvis en derimot er bekymret for at et flerspråklig barn kan ha medfødte språkvansker, og en observerer symptomer på stamming, bør en søke hjelp hos en logoped for å vurdere om en bør vente med å introdusere innlæring av flere språk før et flerspråklig barn er 6 år.
Logopeder med god erfaring med taleflytvansker kan identifisere stamming hos flerspråklige personer selv om de ikke kan språket deres. Men en vet at manglende kunnskap om flerspråklighet i kombinasjon med taleflytvansker kan føre til overidentifisering eller underidentifisering av stamming hos flerspråklige personer. Flerspråklige barn som har snakket et av språkene sine i en kort periode, kan ha flere brudd i det språket de er svakest i.
De bruker vanligvis mye fyllord og interjeksjoner.
Stamning hos barn
Bruk av pauser i talen kan oppleves uvanlig. Flerspråklige barn kan også ha stamming. Les mer om stamming på statped. Stammingen kan arte seg ulikt. Noen stammer mest på det språket de lærte først, og behersker best. Andre stammer mest på det språket de behersker minst. I noen tilfeller kan det framstå som at barnet kun stammer på ett av språkene. Det kan være vanskelig å vurdere hva som er stamming eller naturlig ikke-flyt.
Når vi lurer på om et flerspråklig barn stammer, er det viktig å kartlegge grundig.