Harald hårfager död
Utstrekningen for Haralds kongedømme er omdiskutert, men hans rike var trolig på Vestlandet fra Lindesnes og langs kysten til Trøndelag. Alle årstall er basert på usikre kilder og antakelser, og er ikke nøyaktige. Harald Hårfagre er kjent fra en rekke kilder. Noen steder er han bare omtalt, i andre kilder er han mer utførlig beskrevet.
Harald Hårfagre
Det er få samtidige og sikre kilder til Harald Hårfagres liv, og de fleste framstillinger preges av sagaenes fortellinger som ble skrevet på tallet eller senere. De må derfor vurderes mot andre kilder. I tillegg er det et problem at det er de yngste kildene synes å vite mer enn eldre, mer samtidige kilder. Således inneholder sagaene fra tallet utførlige beretninger og detaljer som ikke står i de eldre sagaene, og de opplyser heller ikke hvor de henter informasjonen fra.
Mye kan dermed være oppdiktet, eller en forveksling med andre personer.
Harald 1. Hårfagre – norsk konge – Store norske leksikon
Sagaene bygger i stor grad på hverandre, slik at Fagrskinna og Nóregs konungatal trolig bygde på Sæmund Frodes tapte skrifter. Heimskringla og Egils saga har trolig bygd på Are Frodes tapte skrifter. Harald Hårfagre er kjent fra om lag 11 diktfragmenter på i alt bortimot femti strofer, spredd over åtte norrøne verk.
Haraldskvedet fra tallet omtaler i vers 4 Harald som sønn av Halvdan. Halvdan er bare angitt med fornavn. Men unntak av Ågrip er kildene fra andre halvdel av tallet og fra tallet samstemte om at Halvdan var Halvdan Svarte , men uten at det kan knyttes mot eldre kilder. Sagaene gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han kontrollerte.
Han framstilles både som en rikskonge, vestlandskonge, østlandskonge og dansk:. Samlet er en på rimelig trygg grunn ved å si at far til Harald het Halvdan. Hvor han var fra er derimot usikkert. Kildene er ikke samstemte om hvem som var mor til Harald.
Haraldr Hálfdanarson (c.850 - c.932) - Genealogy
I Landnåmabok er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Ólafía Einarsdóttir mener at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong Håkon Håkonsson av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor.
Diktet Nóregs konungatal fra tallet slår fast at Harald var en sognekonge. Halvdan Koht mente Ragnhild på ett eller annet vis, stammet fra de jyllandsk kongene. Ordet yngling blir brukt om den svenske Ynglingeætten. Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at ordet yngling ungum ynglingi i den ene varianten trolig er feil.
Harald Hårfagre Halfdansson (abt.0850-abt.0933): WikiTree
Fidjestøl regnet derfor andre varianten ungum eðlingi som den originale teksten. Ifølge Snorre Sturlason var farsslekten fra Ynglingeætten. Ordet skjoldung brukes om de danske kongeslektene. Kongesagaen Ågrip fra tallet gjengir et vers i kvadet Oddmjor. Det er i oversettelse: «Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet Fornavnene Harald og Halvdan er fremmede i vestnorrøne språk.
På Island er den første som bar navnet en høvdingen som døde i , og en ukjent landnåmsmann.